Sygard Grytting

Sygard Grytting

Historia om Sygard Grytting

Garden ligger sentralt langs E6 midt i Gudbrandsdalen i Sør-Fron kommune, og er en levende gard i full drift. Garden har 700-årig losjitradisjon i samme slekt. Gjestevirksomheten på garden blir i dag drevet som et historisk hotell, og tilbyr overnatting med måltider i ei autentisk, historisk ramme. Om sommeren tilbys middag med omvisning, overnatting og frokost for enkeltreisende og små grupper. Ellers i året skreddersydde opplegg for grupper av ulike størrelser; representasjoner, møter, selskap og bryllup.  Vi tilbyr også garden til enedisposisjon for grupper.

Åpningstider

Mandag - søndag: Alltid åpent

Gjestetradisjon

Med herberget fra 1300 er garden et naturlig stopp for pilegrimer på veg til Trondheim langs pilegrimsleden. Her kan du bo i soveloftet som har innlosjert vegfarende i middelalderen. I 1343 møttes noen av landets mektigste menn i «suemfstofuonne j Grytingh a Frone sydra gardenom» (dvs. «svevnstova» på Sygard Grytting på Fron) for å diskutere et arveoppgjør. Dette soveloftet, som er freda av Riksantikvaren, benyttes i dag til pilegrimsovernatting. Fra 1917-1958 er det pensjonatdrift i nedre hovedbygningen som i dag er historisk hotell. De markedsførte da «rein luft, reint drikkevann, vel-laga og kraftig kost fra gardens egen produksjon og naturskjønne omgivelser». Helse- og velværeferie ville det hett i dag.

Måltidene på Sygard Grytting

Vertskapet på Sygard Grytting ønsker at måltidene skal stå til omgivelsene og danne ei herskapelig opplevelse. Derfor er målet det beste av hjemmelaget mat med røtter i lokal tradisjon og spesialiteter. Råvarene er hovedsakelig basert på gården og områdets produksjon, og maten blir laget fra grunnen av. På menyen står retter av lam, elg, rein og fjellfisk. Supper og sauser blir laget av skikkelig kraft. Dessertene er i hovedsak basert på bær og frukt fra egen hage. Brød, flatbrød og kaker er hjemmebakt, og syltetøy er gårdens eget.

Nyt å væra, bu og sove – midt i historia!

Landbruk

I dag er landbruksproduksjonen sau, poteter, grønnsaker, egg, gras og skog. En del av produksjonen foredles på garden og går videre inn i gjestevirksomheten. I gammel tid var drifta svært allsidig og garden var selvforsynt med det meste. Dyretallet på hovedbruket i 1865 var: 9 hester, 34 kyr, 26 sauer, 1 geit og 7 griser, i tillegg til dyra på 6 husmannsplasser. Fronsbygdene var fra gammelt av «kornkammeret” i Gudbrandsdalen. I dalstrøkene var utmark og seter med kraftig fjellbeite en stor del av ressursgrunnlaget. I 1860-åra kommer Gudbrandsdalsosten og blir en gjev vare med stor innvirkning på økonomien i dalen.

Velkommen til gards!

Få gode tilbud på e-post!

Når du melder deg på våre nyhetsbrev, gir du oss tillatelse til å sende deg e-poster og nyhetsbrev med informasjon, produkter og tilbud fra Gudbrandsdalsvegen (gvegen.no) og våre medlemmer. Du kan til enhver tid melde deg av.